Vår ferie i år ble en lavbudsjett ferie pga korona viruset sitt inntog i Norge , og dermed reduserte inntekter og avlyste eller utsatte events/konserter som da naturlig nok reduserte våre ferie muligheter. En 9 dagers Norges ferie ble greien , med beina som hovedsaklig fremkomst middel og matpakker som måltider i fjellet. Vi la ut på fotturer i Lavik , Loen , Innvik , Stryn , Geiranger og Åndalsnes , sistnevnte for og bestige blant annet den berømte Rampestreken som ble kjent på tv gjennom serien kompani Lauritzen.
Overnattings muligheter var det ikke flust av i denne korona tiden , da mange nordmenn ferierer i Norge ( heldigvis når man ser konsekvensene av viruset på kjente feriesteder i utlandet ). Uansett budsjett måtte jo man ha tak over hodet , og bestilte på ett hotell som var tilgjengelig , Isfjorden Fjord Hotell ( lå langt unna en fjord )het stedet, i Åndalsnes. Jeg regner ikke meg selv som veldig kresen , og vet at overnattinger i Norge er veldig opp og ned på standarden , men vi må si at her møtte vi noe vi aldri har opplevd før , og ganske sikkert ikke kommer til og gjenta heller. Hotellet var ett nedlagt sykehjem / eller psykriatisk klinikk virket det som , hvor rommene var som ett rom på sykehus , badene så ut som på en institusjon /sykehus , uten dusjforheng for at kansje unngå at pasientene skulle henge seg i forhenget , eller friste oss til og gjøre det samme når vi kom på rommet og fikk se det. Gangene var som sykehus korridorer og dørene inn til rommet var som på en lukket anstalt med ekstra håndtak osv.Vi følte oss innlagt på sykehus. Rom nøkkelen var festet til en sleiv , kansje for jeg skulle ha noe og gi kjerringa i ræven med , eller lettere og finne hvis vi mistet den når vi gikk tur, begge deler var jo godt tenkt av stedet da overraskende nok.
